Injeksjonssteder

Injeksjonssteder er anatomiske områder på kroppen der legemidler eller andre væsker administreres ved injeksjon. Ruten for injeksjonen påvirker absorpsjon og effekt, og ulike medikamenter har spesifikke krav. De vanligste administrasjonsmåtene er intramuskulær (IM), subkutan (SC) og intravenøs (IV).

Intramuskulær injeksjon brukes ofte for vaksiner og legemidler som skal absorberes raskt. Vanlige steder er deltoideus-muskelen i overarmen (skulderen) og vastus lateralis i låret, særlig hos små barn. Mange anbefaler ventrogluteal eller dorsogluteal som alternative steder, mens dorsogluteal fortsatt brukes i enkelte sammenhenger. Valg av sted avhenger av medikamentets krav, pasientens alder, kroppsstørrelse og hvor raskt virkningen ønskes.

Subkutan injeksjon gir langsommere absorpsjon og brukes for medisiner som insulin og visse hormoner. Vanlige steder inkluderer abdomen rundt navlen (unntatt området for cirka 2 cm), ytre del av overarmen og fremre del av låret. Ved insulinbehandling og andre SC-preparater anbefales ofte rotasjon av injeksjonssteder for å unngå vevsskade og lipodystrofi.

Intravenøse injeksjoner krever tilgang til en vene og utføres vanligvis i helseinstitusjoner. Vanlige områder er perifere vener i arm eller hånd. IV-administrasjon krever faglig opplæring og antiseptiske forholdsregler.

Sikkerhet og pleie: hold injeksjonsstedet rent, bruk sterile nåler og utstyr, og unngå å injisere i hovne eller betente områder. Rotasjon av steder for gjentatte injeksjoner reduserer vevsskade. Vanlige bivirkninger inkluderer kortvarig smerte, rødhet og hevelse; alvorlige reaksjoner krever medisinsk vurdering. Riktig avfallshåndtering er viktig.