Inhalasjonsbehandling

Inhalasjonsbehandling er en medisinsk metode der legemidler leveres direkte til luftveiene ved å inhalere aerosol eller partikler. Fordelen er rask virkning i lungene og ofte redusert systemisk eksponering sammenliknet med orale eller injiserbare behandlinger. Behandlingen kan leveres gjennom ulike enheter og formuleringer som varierer i styrke, kompatibilitet og brukervennlighet.

Vanlige enheter inkluderer metered-dose inhalers (MDI) og dry-powder inhalers (DPI). Nebulisatorer leverer aerosoler som er lette å bruke ved alvorlig obstruksjon eller hos barn. Noen inhalatorer bruker spacer eller andre hjelpemidler for å forbedre dosetellingen og koordinasjon. Medikamenter deles ofte inn i bronkodilatorer og antiinflammatoriske midler, noen ganger i kombinasjoner.

Indikasjoner omfatter astma og kronisk obstruktiv lungesykdom (COPD), men inhalasjonsbehandling brukes også ved cystisk fibrose, bronchiektasier og andre inflammatoriske luftveissykdommer. Valg av legemiddel og enhet tilpasses pasientens symptomer, lungefunksjon og evne til riktig teknikk.

Riktig teknikk er sentral: for MDIs brukes ofte en dose sammen med en spacer, samtidig som pasienten inhalerer og holder pusten i noen sekunder. Ved bruk av inhalasjonssteroider skylles munnen etter inhalasjonen for å redusere munnhuleinfeksjoner og irritasjon. DPI krever rask og kraftig innånding og bør ikke brukes hvis pasienten ikke har tilstrekkelig inspiratorisk kraft.

Bivirkninger varierer med legemiddel, men kan inkludere lokal heshet og sopp i munnhulen ved inhalerte kortikosteroider, hoste eller tørr munn ved antikolinergika, og systemiske effekter ved høy dose eller langvarig bruk (for eksempel hjertebank med β2-agonister). Regelmessig oppfølging, korrekt teknikk og dosejustering er viktig for terapiens effekt og sikkerhet.