Identitetsvansker

Identitetsvansker er et bredt psykologisk fenomen som beskriver utfordringer med å opprettholde en stabil følelse av seg selv og ens plass i verden. Begrepet brukes bredt og dekker grenseområdet mellom normal identitetsutvikling og psykiatriske tilstander. Det er vanligvis mest merkbart i ungdomsårene, men kan vedvare eller oppstå senere i livet. Innholdet varierer mellom person og kontekst.

Vanlige kjennetegn inkluderer vansker med å beskrive egne verdier, mål og interesser; opplevelse av tomhet eller usikkerhet om identitet; skiftende selvbilde eller rolleoppfatning; vansker med beslutninger og stabilitet i relasjoner.

Årsaker er sammensatte: genetiske og biologiske faktorer, utviklingspsykologiske prosesser i ungdomsårene, erfaringer med traumer eller avvik i oppvekst, og sosialkulturelle forhold som stigmatisering eller migrasjon. Identitetsvansker kan også være del av andre lidelser, som depresjon, angst, psykoser eller personlighetsforstyrrelser.

Vurdering innebærer klinisk intervju, vurdering av symptommønster og eventuelt psykologiske tester. Behandling er individuelt tilpasset og kan inkludere psykoedukasjon, psykoterapi (for eksempel kognitiv atferdsterapi, dialektisk atferdsterapi eller psykoterapi rettet mot identitetsutvikling), og arbeid med verdier, selvfølelse og mestringsstrategier. I tillegg kan familie- og nettverkstøtte være viktig. Hvis identitetsvanskene er knyttet til kjønnsutvikling eller seksuelle minoriteter, kan spesifikke støttetilbud og kjønnsbekreftende tilnærminger være relevante.

Prognose er variabel; mange opplever bedring med riktig støtte og behandling. Forebygging og tilgang til lavterskel helsetilbud samt skole- og arbeidsstøtte kan bidra til bedre funksjon og velvære.