Høykonsentrert

Høykonsentrert er et norsk adjektiv som brukes om en substans eller løsning som har en høy andel av et stoff i forhold til løsningsmediet eller massen av totalt materiale. Begrepet beskriver konsentrasjonen, ikke selve typen stoff, og blir ofte brukt i kjemi, farmakologi og industri. Hva som regnes som “høykonsentrert” varierer med substans og kontekst, og oppgis vanligvis i en av flere måleenheter som vektprosent, molaritet eller massefraksjon.

I praksis forekommer uttrykket i flere felt. En høykonsentrert løsning av et konsept som natriumklorid, syre eller alkohol kan være betydelig mer konsentrert enn standard laboratorie- eller kommersielle løsninger. I hverdagslige produkter brukes ofte betegnelsen for å indikere at produktet må eller bør fortynnes før bruk, for eksempel ved rengjøringsmidler eller desinfeksjonsmidler som selges i konsentrert form.

Måleenheter og relativitet er sentrale i definisjonen. Konsentrasjon måles ofte i molaritet ( mol/L ), mass%C (vektprosent) eller molalitet, og det finnes ikke en universell grense som gjelder alle stoffer. Hva som er høykonsentrert for ett kjemikalie, kan være lavt for et annet.

Sikkerhet og håndtering er viktig ved høykonsentrerte stoffer. De har ofte høyere risiko for korrosjon, toksisitet eller reaktivitet, og krever riktig merking, oppbevaring, ventilasjon og personlig verneutstyr i samsvar med gjeldende regler.