Håndberegning

Håndberegning er praksisen med å utføre matematiske beregninger for hånd, vanligvis med blyant og papir, og i noen tilfeller en enkel kalkulator, men uten bruk av datamaskiner eller avanserte beregningsverktøy. Begrepet dekker både mental matematikk og skriftlige metoder for aritmetikk, algebra og andre områder av matematikk og anvendt fag.

Vanlige håndberegningsmetoder omfatter lang divisjon og lang multiplikasjon, brøkregning og operasjoner på desimaltall, faktorisering og rotuttrekking, samt løsning av enkle ligninger ved eliminering eller substitusjon. Historisk har logaritmetabeller og abakus vært viktige hjelpemidler, og for tekniske beregninger har mekaniske beregningsverktøy blitt brukt før elektroniske kalkulatorer ble vanlige.

Hensikten med håndberegning i utdanning er å bygge tallforståelse og numerisk intuisjon, samt å kunne verifisere resultater uten å stole helt på teknologi. I praksis brukes håndberegning også i bygg, finans og vitenskap for raske estimater eller som en feil-sjekk når dataverktøy ikke er tilgjengelig eller hensiktsmessig.

Fordeler ved håndberegning inkluderer bedre tallforståelse og uavhengighet av teknologi; ulempene er at det er tidkrevende, mer utsatt for menneskelige feil og lite skalerbart for store datamengder eller komplekse modeller.