Hydrogeologi

Hydrogeologi er studiet av grunnvann i jord og bergarter og av samspillet mellom vannet og de materialene som omgir det. Faget kombinerer geologi, hydrologi og ingeniørfag for å kartlegge hvor mye vann som er tilgjengelig, hvordan grunnvannet strømmer og lagres, og hvordan menneskelige aktiviteter påvirker det.

Viktige begreper er akviferer, altså lag eller soner som kan lagre og lede vann. Akviferer kan være ukonfinert eller konfinert avhengig av overliggende lag. Grunnvannets bevegelser styres av hydraulisk gradient og materialenes permeabilitet, samt lagringsegenskaper som porøsitet og spesifikk avkastning. Fornyelse skjer gjennom tilførsel av vann til grunnvannet fra infiltrasjon av nedbør og annen infiltrasjon, mens vannet forlater akviferen gjennom uttak ved brønner, naturlig utløp til elver eller innsjøer eller lekkasje til overflatevann. Hydrogeologi bruker feltprøver som pumpetester for å bestemme transmissivitet og hydraulisk ledningsevne, brønndata og vannstand, samt geofysiske metoder og isotop- eller kjemiske analyser for å kartlegge akvifergrenser og væskenes opprinnelse og reisehistorie. Anvendelser inkluderer planlegging og forvaltning av vannressurser, beskyttelse mot forurensning og tiltak for rensing, vurdering av klimaendringer og påvirkning på økosystemer, samt støtte til ingeniørprosjekter som bygg og geotekniske arbeider.