Hudfoldemålinger

Hudfoldemålinger er en metode for å estimere kroppsfettprosent ved å måle tykkelsen på underhudsfettet ved ulike punkter på kroppen ved hjelp av hudfoldskaliper. Metoden forutsetter at tykkelsen på subkutant fett er proporsjonal med totalt kroppsfett hos friske voksne og brukes i idretts- og klinisk kontekst. Vanlige protokoller inkluderer 3-, 4- og 7-stedsmålinger.

Utstyr og prosedyre: En hudfoldskaliper måler tykkelsen i millimeter. Standardisert teknikk tas vanligvis på høyre side; pasienten står oppreist. Hudfolden gripes mellom tommel og pekefinger, og kaliperens blader plasseres ca. 1 cm under målepunket. Avlesning skjer etter 1–2 sekunder. To til tre målinger per punkt tas og gjennomsnittet brukes. Vanlige punkter inkluderer: 3-stedsprotokollen (menn: bryst, abdomen, lår; kvinner: triceps, suprailiac, lår) og 7-stedsprotokollen (bryst, midaxillær, triceps, subscapular, abdomen, suprailiac, lår).

Beregning: Summen av skinnfoldtykkelser brukes i prediktive modeller (for eksempel Jackson-Pollock) for å estimere kroppsdensitet. Kroppsfettprosent konverteres deretter ofte med Siri- eller Brozek-formel, med kjønn og alder som faktorer. Presisjon avhenger av protokoll og testerens ferdighet.

Fordeler og begrensninger: Metoden er rask, rimelig og feltvennlig, men nøyaktigheten avhenger av standardisering og teknisk ferdighet. Inter- og intratester-variabilitet, hydrering og hudturgor kan påvirke resultatene. Den brukes ofte sammen med andre metoder i klinisk og idrettssammenheng.

Historikk og bruk: Hudfoldteknikken ble utviklet i midten av 1900-tallet og er blant de mest brukte metodene for kroppssammensetning i forskning og praksis. I dag suppleres den ofte med DXA eller bioimpedans i kliniske settinger og prosjekter, og retningslinjer fra fagorganisasjoner veileder teknikken.