Hovedvirkningene

Hovedvirkningene er de primære, tilsiktede resultatene av en behandling, legemiddel eller annen intervensjon. De beskriver hva som er forventet å oppnås og brukes som hovedmål ved vurdering av effekt og nytte.

Innenfor farmakologi og klinisk behandling refererer hovedvirkningen til den terapeutiske effekten legemidlet er ment å levere. Dette kan være smertefrihet, febernedsettelse, nedregulering av betennelse eller bekjempelse av en infeksjon, avhengig av legemidlets virkningsmekanisme og indikasjon.

I forskning skiller man vanligvis mellom hovedvirkningen og andre effekter. Hovedvirkningen måles ofte som primært endepunkt i kliniske studier, mens bivirkninger og andre sekundære utfall beskriver resten av nytte- og risikobildet.

Eksempler: et analgetikum har hovedvirkningen å lindre smerte; et antipyretikum reduserer feber; et antibiotikum bekjemper infeksjon; en vaksine stimulerer immunsystemet til å beskytte mot en bestemt sykdom.

Begrepet anvendes også mer generelt om hovedvirkningene av tiltak eller politikk, dvs. hvilke resultat som er intensjonale og sentrale for beslutningstakingen.