Hovedutfallene

Hovedutfallene refererer til de viktigste resultatene en studie eller et prosjekt er satt til å måle eller oppnå. Begrepet brukes særlig i klinisk forskning om primære endepunkter, men også i evalueringer og tekniske prosjekter som søker å definere hva som betegnes som suksess.

Valg og pre-registrering av hovedutfallene er sentralt: de må defineres før datainnsamlingen starter i en protokoll eller plan, og ofte pre-registreres de i et register eller prosjektplan. Dette bidrar til å redusere bias ved at forskere ikke velger ut resultater etter at data er samlet.

Hovedutfallene skiller seg fra sekundærutfallene. Sekundærutfall gir tilleggsinformasjon og utfyller hovedbildet, men har vanligvis lavere vekt i konklusjonen og i planleggingen av statistisk kraft. Hovedutfallene styrer ofte prøvestørrelse, analysemetoder og tolkningen av resultatene.

Eksempel: I en klinisk studie av et nytt blodtrykksdempende legemiddel kan hovedutfallet være reduksjon i systolisk blodtrykk etter 12 uker, mens sekundærutfall kan være bivirkninger, endringer i kolesterolnivå og livskvalitet.

Overholdelse og rapportering: Ved publisering bør hovedutfallene rapporteres tydelig og fullstendig, gjerne i samsvar med relevante retningslinjer som CONSORT for kliniske studier. Innenfor andre felt brukes hovedutfallene for å beskrive målbare resultater som indikerer prosjektets effekt og verdi.