sekundærutfall

Sekundærutfall er et målepunkt i klinisk forskning som er definert for å vurdere effekter av en behandling utover det primære utfallet som studien er dimensjonert for å måle. Mens primærutfallet ofte er hovedmålet for analysen, består sekundærutfall av andre utfall som forskerne ønsker å undersøke, for eksempel sikkerhet, livskvalitet eller endringer i biomarkører.

Planlegging og statistikk: Sekundærutfall bør være forhåndsdefinerte i protokollen og i den statistiske analysen plan før data samles. Siden studien ofte er powered for primærutfallet, kan sekundære utfall være underpowered og gi mindre sikkerhet i resultatene. Det er vanlig å korrigere for multiplikasjon av tester eller å predefinere en hierarkisk testrekkefølge for å håndtere multiple sekundære endepunkter.

Eksempler: I en medikamentstudie kan primærutfall være reduksjon i antall sykehusinnleggelser, mens sekundærutfall kan inkludere forekomst av bivirkninger, dødelighet ved 12 måneder, endringer i livskvalitet, eller endringer i laboratorieparametere.

Rapportering og tolkning: Sekundærutfall kan være presisert som eksplorative eller sekundære, avhengig av siktemål og statistisk styrke. Resultater bør tolkes forsiktig med tanke på potensialet for spuriøse funn ved flere tester.

Betydning: Sekundærutfall gir supplerende innsikt i ytelse og sikkerhet, bidrar til forståelse av mekanismer og undergruppestudier, og støtter beslutninger om klinisk bruk og videre forskning.