Hodegrupper

Hodegruppe, eller hodegrupper, er i kjemi og biokjemi betegnelsen på den polare delen av et molekyl som vender ut mot vann eller en overflate, ofte funksjonell og ladet. Den sitter vanligvis i den enden av en amfipatisk molekyl som også har en hydrofob hale. Hodegruppen bestemmer hvordan molekylet løser seg i vann, hvordan det interagerer med andre molekyler og hvilket type overflate det kan adsorbere til.

Klassifisering og eksempler: Hodegrupper kan være ioniske (anioniske, kationiske og zwitterioniske) eller ikke-ioniske. Anioniske hodegrupper inkluderer sulfat- eller sulfonatgrupper, som finnes i visse vaskemiddel- og industriella surfaktanter. Kationiske hodegrupper består ofte av quaternære ammonium-grupper, som i cetyltrimetylammoniumbromid (CTAB). Ikke-ioniske hodegrupper kan være polyoksyle­net (PEG-aktige) grupper eller hydroksylgrupper. Zwitterioniske hodegrupper inneholder både positive og negative ladninger, eksempelvis visse fosfo­lipider.

I biologi spiller hodegrupper en sentral rolle i lipider: fosfolipider har en fosfatbasert hodegruppe som ofte er bundet til kolin eller serin, noe som gir membraner deres polare ansikt og elektriske egenskaper. Størrelse og ladning på hodegruppen påvirker membrankomprimering, kurvatur og interaksjoner med proteiner.

Anvendelser: Hodegruppens egenskaper styrer oppførselen til molekylet i løsning og på grensesnittene, som kritisk micellestørrelse, overflateadhesjon og colloidal stabilitet. Ved kjemisk tilpasning av hodegrupper kan man endre løselighet, overflatelangde og målretting i stofflevering, kosmetikk og industriell bruk.