hydrofob

Hydrofob er en egenskap ved stoffer eller overflater som avviser vann og ikke lar seg løse lett i vann. Hydrofobe forbindelser er vanligvis ikke polare eller har få polare grupper; eksempler inkluderer hydrokarboner, fett og mange polymerer. Når hydrofobe materialer blandes med vann, tenderer de å separere seg eller samle seg for å minimere kontakt med vann.

I vannløselige systemer gir hydrophobic effekten en viktig drivkraft for å unngå kontakt med vann; dette får ikke-polare regioner til å klumpe seg sammen, noe som i biologi bidrar til proteinfolding og dannelsen av lipidmembraner. Hydrofobe interaksjoner er ofte entropidrevne og er essensielle for struktur og organisering av biomolekyler.

Overflatene måles ved vannkontaktvinkel. En overflate regnes som hydrofob hvis kontaktvinkelen av en dråpe vann er over ca. 90 grader; overflater med vinkler over 150 grader kalles superhydrofobe og viser ofte betydelig kontaktvinkel hysterese på grunn av overflatens ruhet og nanostruktur (modeller som Wenzel og Cassie-Baxter beskriver disse fenomenene).

Praktiske anvendelser inkluderer vannavstøtende belegg for tekstiler, byggematerialer og elektronikk, samt metoder for olje- og vannseparasjon og kontroll av smuss og korrosjon. Hydrofobe egenskaper er også relevante i biomedisin og miljøfelt, hvor oppsamling og transport av hydrofobe stoffer påvirker risiko og håndtering.

---