Hjerneområder

Hjerneområder er de anatomiske og funksjonelle delene av hjernen som gir spesifikke roller i sanser, bevegelse, tenkning og homeostase. Hjernen består av cerebrum, cerebellum, hjernestammen og dype kjernestrukturer. Innenfor cerebrale cortex deles området inn i fire områder: frontallappen, parietallappen, temporallappen og occipitallappen, hver med særegne funksjoner.

Frontallappen styrer frivillige bevegelser via motorisk cortex og spiller en sentral rolle i høyere kognitive funksjoner som planlegging, beslutningstaking og språkproduksjon. Parietallappen bearbeider sanseinntrykk og romlig oppmerksomhet. Temporallappen håndterer hørsel, språkforståelse og hukommelse. Occipitallappen inneholder synsbarken og er hovedområdet for visuell bearbeiding.

Under cortex ligger subkortikale strukturer: thalamus fungerer som relé for sensorisk informasjon, mens hypothalamus regulerer homeostase og endokrine prosesser. Basalganglier er involvert i bevegelsesinitiering og motorisk kontroll. Limbiske systemet, inkludert hippocampus og amygdala, er sentralt for minner og følelsesmessige prosesser. Cerebellum bidrar til koordinasjon og motorisk læring, og hjernestammen opprettholder livsnødvendige funksjoner og arousal.

Funksjonell kartlegging viser at ulike områder aktiveres ved språk, bevegelse og sansing, og at hjernen organiserer seg i nettverk som default mode og salience for å styre oppmerksomhet og bevissthet. Det er stor variasjon mellom individer, og mange funksjoner fordeles mellom begge hjernehalvdeler, ofte dominert i venstre hjernehalvdel hos flertallet av mennesker.

Forskning på hjerneområder bygger på anatomi, kliniske observasjoner og bildediagnostikk som MRI og fMRI, samt studier av skader og sykdommer for å koble struktur til funksjon.