Hjemmeordning

Hjemmeordning er et begrep som brukes i norsk og dansk språk for å beskrive et sett regler og praksiser som tillater eller organiserer aktiviteter og tjenester som utføres i hjemmet i stedet for et sentralt sted. Ordet består av hjemme og ordning og brukes i ulike kontekster der hjemmet blir et grunnleggende tilretteleggingspunkt.

I helse- og omsorgssektoren refererer hjemmeordning ofte til hjemmebasert tjenesteyting. Kommunale eller regionale myndigheter organiserer pleie, personlig hjelp, hjemmesykepleie og annen støtte til personer som bor hjemme, med mål om å opprettholde selvstendighet, livskvalitet og eventuell fremskynde utskrivning fra institusjon.

Innen utdanning og arbeidsliv kan termen brukes om ordninger som muliggjør aktiviteter hjemme, for eksempel fjernundervisning eller distansearbeid. I praksis brukes ofte mer spesifikke begreper som beskriver den aktuelle ordningen, men hjemmeordning kan forekomme som en overordnet betegnelse for hjemmestøttede løsninger.

I kriminalomsorgen eller tilsynsordninger i noen land kan hjemmeordning referere til tiltak som lar personer være bosatt hjemme under overvåking eller vilkår, i stedet for institusjonsopphold. Slike ordninger innebærer ofte risikovurderinger, villkår og oppfølging for å ivareta sikkerhet og rettssikkerhet.

Implementering av en hjemmeordning innebærer vanligvis behovsvurdering, avklaring av ansvar og finansiering, utforming av avtaler og omfang av oppfølging, samt nødvendige tilretteleggingstiltak i hjemmet. Fordeler kan være økt komfort, kontinuitet og potensiell kostnadsbesparelse, mens utfordringer kan være risiko for isolasjon, behov for teknisk støtte og avhengighet av hjemmets egnethet og sikkerhet.