Hidrogjen

Hidrogjen (symbol H, atomnummer 1) er det letteste og mest utbredte elementet i universet. Det forekommer hovedsakelig som diatomisk gass, H2, i stjerner og i interstellare områder. På jorden finnes frie atomer i praksis lite av, siden hydrogengass har lav tetthet og reagerer raskt med andre stoffer; i stedet finnes mest hydrogen bundet i vann (H2O) og i hydrokarboner. Isotoper av hydrogen inkluderer protium (den vanligste), deuterium og tritium; deuterium forekommer naturlig i små mengder, mens tritium er radioaktivt og forekommer i svært små spor.

Under standardbetingelser er hydrogen en fargeløs, luktfri og svært flamhastig gass. Det er det letteste av alle elementer og har egenskaper som gjør det attraktivt for ulike industrielle prosesser, blant annet i kjemisk industri og energisektoren. Hydrogen fremstilles i stor skala gjennom ulike metoder, deriblant naturgassbasert reforming (steam reforming), annet med gassifikasjon og elektrolyse av vann. Produksjon som bruker fossile brensler regnes ofte som grått hydrogen, mens elektrolyse drevet av fornybar energi gir grønt hydrogen. Blå hydrogen innebærer fossile prosesser kombinert med karbonfangst og -lagring.

Bruksområder inkluderer ammoniakkproduksjon via Haber-Bosch-prosessen, raffinering av petroleum, metanolproduksjon og ulike hydrogenerings- og prosessreaksjoner. Hydrogen er også sentralt i utviklingen av brenselceller og vannstoffbasert lagring og transport av energi, som potensielt kan bidra til å redusere utslipp i transport og energisystemet. Sikkerhetshensyn er viktige: hydrogen er svært flammable og kan danne eksplosive blandinger med luft; lekkasjer må håndteres med spesialiserte teknikker og materialer. Historisk ble hydrogen oppdaget av Henry Cavendish i 1766 og fikk navnet av Antoine Lavoisier som hentet det greske ordet for vann, hydro- + genes, skaper.