Heuristikker

Heuristikker er enkle, effektive regler eller tommelfingerregler som mennesker bruker for å gjøre raske vurderinger og beslutninger. De reduserer kognitivt arbeid ved å erstatte omfattende analyse med rask, tilsynelatende rimelig antakelser. Selv om heuristikker ofte fungerer godt i vanlige situasjoner, kan de også lede til systematiske feil og skjevheter.

Ordet har røtter i gresk heuriske, og konseptet ble systematisk utviklet innen kognitiv psykologi, særlig av Daniel Kahneman og Amos Tversky på 1970-tallet. Heuristikker finnes i hverdagslige beslutninger, i økonomi og finans, i medisin og i teknologiske systemer som bruker menneskelig beslutningslogikk eller kunstig intelligens.

Noen kjente heuristikker er tilgjengelighetsheuristikken, som innebærer at man vurderer sannsynlighet ut fra hva som lett kan hentes fram i minnet; representativitetsheuristikken, der sannsynlighet bedømmes ut fra hvor mye noe minner om en prototyp; og ankereffekten, der førsteinntrykk eller første tall fester en referanseramme. Affektheuristikken lar følelsene påvirke vurderingene.

Fordeler ved heuristikker er at de gir raske beslutninger og lavt kognitivt krav i usikre eller komplekse situasjoner. Ulemper er risiko for systematiske feil og bias, særlig når grunnleggende sannheter som statistiske baser eller konteksten blir neglisjert.

I praksis er heuristikker viktige i dagliglivet og i vitenskapelig forskning. Innen atferdsøkonomi og beslutningsteori brukes de til å forklare hvorfor folk tar raske, intuitive valg. I teknologi og kunstig intelligens er heuristikker en del av søke- og problemløsningsalgoritmer som sparer tid og ressurser.