HFEmutasjoner

HFEmutasjoner refererer til genetiske forandringer i HFE-genet som påvirker kroppens jernbalanse og kan føre til hereditær hemochromatose type 1. De vanligste patogene variantene er C282Y og H63D, mens S65C også kan forekomme i enkelte grupper. De fleste som har to kopier av en patogen variant har høyere risiko for jernoverskudd, men penetransen varierer mellom individer.

Arvsmønster og forekomst: HFE-mutasjoner arves autosomalt recessivt. Dette betyr at begge kopier av genet må være muterte for å gi en høy risiko for betydelig jernbelastning, selv om bærere ofte ikke utvikler symptomer. Forekomsten varierer geografisk og er spesielt høy blant personer av nordisk eller nordvest-europeisk opprinnelse, hvor C282Y-homozygoti er mest vanlig.

Patofysiologi og kliniske konsekvenser: HFE-proteinet påvirker reguleringen av hepcidin, et hormon som senker jernabsorpsjonen i tarmen. Mutasjoner kan føre til redusert hepcidin og dermed økt jernopptak, som akkumuleres i lever, hjerte og bukspyttkjertel. Dette kan over tid gi hepatomegali, fibrose eller cirrhose, diabetes, artropati og kardiomyopati. Mange med mutasjonen utvikler ikke symptomer før senere i livet.

Diagnose: Mistanke oppstår ved uvanlig høy transferrinsaturasjon og/eller forhøyet ferritin, og bekreftes ved genetisk testing for HFE-mutasjoner (f.eks. C282Y, H63D, S65C). Videre vurderes leverstatus og jernmengde i leveren ved behov.

Behandling og oppfølging: Hovedbehandling er regelmessig phlebotomi for å redusere jernoverskudd. Kostholdsråd og behandling av komplikasjoner som leversykdom, diabetes eller hjertesykdom er viktig. Familier til personer med kjent mutasjon bør vurderes for testing, gitt arvegangen. Prognosen varierer avhengig av tidlig diagnose og tilstedeværende skader.