Gravimetriset

Gravimetriset, eller gravimetrisk analyse, er en klassisk analytisk metode der mengden av et stoff bestemmes ved å omdanne analyten til et fast, uopløselig nedbør med kjent kjemisk formel, filtrere og vaske dette nedbøret, tørke (og ofte brenne) det til en konstant masse og deretter veie det nøyaktig. Den målte massen gir mengden av analyten gjennom støkiometri, da forholdet mellom analyten og nedbøret er fast og kjent.

Fremgangsmåten består vanligvis av flere trinn: velge en passende nedbørreaksjon som danner en ren, uopløselig forbindelse; få prøven til å reagere og danne nedbøret; filtrere og vaske for å fjerne oppløselige urenheter; tørke til konstant masse, og i noen tilfeller brenne nedbøret til en fast oksid eller annet stabilt salt før veiing. Veiedelen må gjentas for å sikre konstant masse og reduserer vekten avingsfeil. Basert på den oppnådde massen beregnes så mengden av analyten.

Nøkkelutfordringer i gravimetrisk analyse inkluderer ufullstendig nedfelling, koordinering av co- og postnedbøyning (forurensninger som følger nedbøren), tap av prøvemateriale under filtrering, og restfuktighet som gir påvirkning på vekten. Korreksjoner for tapt materiale og blanke prøver er viktige for nøyaktigheten.

Gravimetriset brukes til klassiske bestemmelser som sulfat ved dannelse av bariumsulfat (BaSO4), klorid ved dannelse av sølvklorid (AgCl), og andre uopløselige nedbørforbindelser. I dag er metoden mindre vanlig i rutinemessig analyse på grunn av moderne instrumentelle metoder, men den forblir en viktig del av analytisk kjemi, særlig i situasjoner der massen og renheten til et spesifikt nedbørprodukt gir høy spesiell pålitelighet.