Glukoseovervåking

Glukoseovervåking er en samlebetegnelse for systemer og prosesser som brukes til å følge glukosenivået hos personer med diabetes. Målet er å opprettholde stabil glukosebalanse, redusere risikoen for hypo- og hyperglykemi og å informere behandlingen.

De viktigste metodene er selvmonitorering av blodsukker (SMBG) og kontinuerlig glukosemonitorering (CGM). SMBG innebærer regelmessig blodprøvetaking fra fingertuppen og måleresultater tas med en glukosemåler; data kan logges og brukes i doseringsbeslutninger. CGM bruker små sensorer som settes under huden og måler glukose i interstitiell væske og sender data kontinuerlig til en mottaker eller app. Real-time CGM gir sanntidsmålinger og varsler ved lave eller høye nivåer; flash- eller intermittente monitoreringssystemer lar brukeren lese data ved behov.

Bruk og fordeler: CGM og SMBG er spesielt viktige for personer på insulinbehandling, inkludert type 1-diabetes og gravide med diabetes. De bidrar til bedre glukosekontroll, enklere oppdagelse av hypoglykemi og en mer detaljert forståelse av svingninger i løpet av dagen og natten.

Begrensninger og utfordringer: kostnader og tilgang varierer mellom land og forsikringsordninger; noen systemer krever kalibrering med fingerprikking; sensorens levetid er begrenset og av og til kan det oppstå måleavvik, spesielt ved raske endringer i glukose eller lav perfusjon. Det er viktig å huske at CGM gir trendinformasjon og ikke erstatter brukerens symptomer og klinisk vurdering.

Regulering og praksis: CGM-enheter er regulert medisinsk utstyr, og retningslinjer fra helsemyndigheter og diabetesorganisasjoner anbefaler ofte bruk av glukoseovervåking som en del av behandlingen for pasienter som trenger konstant eller nær sanntidsinformasjon om glukose.