selvmonitorering

Selvmonitorering er en systematisk prosess der en person observerer og registrerer egen helse, symptomer eller funksjon over tid, ofte med mål om å informere beslutninger, følge utviklingen eller forbedre helseutfall.

Områder for selvmonitorering inkluderer kroniske sykdommer som diabetes, høyt blodtrykk og astma, samt mental helse (humør, angst), atferdsendring (kosthold, fysisk aktivitet) og medikamentoverholdelse. Metoder innebærer dagbøker, sjekklister, spørreskjema, samt bruk av bærbare enheter, mobilapper og hjemmedata fra medisinsk utstyr.

Data samles ofte daglig eller etter hendelse og brukes for å oppdage trender og varsle brukeren og eventuelt helsepersonell. Selvmonitorering kan være en del av behandling og oppfølging, og dataene kan ligge i personlige logger eller i helsetjenestens systemer.

Fordeler inkluderer økt bevissthet om egen kropp, tidlig varsling ved endringer, bedre overholdelse av behandling og mer informerte beslutninger i samarbeid med helsepersonell. Utfordringer inkluderer spørsmål om personvern og datasikkerhet, varierende nøyaktighet i registrering, registreringsbyrde og risiko for overmonitorering eller feiltolkning uten faglig støtte.

For å være effektiv bør selvmonitorering være integrert med helsepersonell, tilpasset brukerens behov og teknisk brukervennlig, samtidig med klare retningslinjer for datatilgang og sikkerhet.