GSHnivåene

GSHnivåene refererer til mengden glutathion i celler, vev og plasma. Glutathion finnes hovedsakelig i sin reduserte form (GSH) og i sin oksiderte form (GSSG). Forholdet mellom GSH og GSSG brukes som en indikator på cellens redoksnivå; et høyt forhold tilsier et redusert miljø, mens økt andel GSSG peker mot oksidativt stress.

Glutathione er et tripeptid bestående av glutamat, cystein og glycin, produsert i cytosol via to ATP-avhengige enzymer: γ-glutamylcysteinsyntetase og glutatjonsyntetase. Tilgjengeligheten av cystein begrenser ofte syntesen. GSH virker som en viktig intracellulær antioksidant ved å nøytralisere reaktive oksygenarter og fungere som substrat for glutathion-S-transferaser; det deltar også i opprettholdelsen av metallioner og thiolstatus i proteiner. Den oksiderte formen, GSSG, regenereres til GSH av glutathionreduktase med NADPH.

Måleresultater varierer mellom celletyper og vev. Intracellulært GSH finnes i millimolar konsentrasjoner, mens plasmakonsentrasjonen av GSH er mye lavere og ligger i mikromolarområdet. GSH/GSSG-forholdet og den tilsvarende redoksreduksjon brukes ofte som indikatorer på oksidativt stress. Analyse kan utføres ved høytytende væskekromatografi, massespektrometri eller rekkeringsbaserte enzymatiske tester.

Faktorer som påvirker GSHnivåene inkluderer alder, kost, alkoholforbruk, røyking, trening og ulike medisinske tilstander som leversykdom, nevrodegenerative sykdommer, diabetes og kreft. Kostkilder som cysteinrike proteiner og tilskudd som N-acetylcystein kan påvirke GSH-status, men oral tilførsel av GSH har ofte begrenset biotilgjengelighet. GSH-status benyttes som biomarkør i forskning på oksidativt stress, og intervensjoner forsøker å bevare eller gjenopprette redoksbalansen.