GPSnavigasjon

GPSnavigasjon refererer til bruken av Global Positioning System (GPS) for å bestemme posisjon, beregne rute og levere veiledning i sanntid på biler, sykkel, fotgjengere og andre enheter. Systemet avhenger av et nettverk av satellitter som sender tids- og posisjonsdata, som mottakeren bruker til å beregne sin egen posisjon ved trilaterasjon.

Et GPSnavigasjonssystem består av satellitter, en mottaker og vanligvis kartdata og programvare for ruteplanlegging. Mottakeren må ha siktlinje til flere satellitter for å kunne beregne posisjon og tid. Vanlig nøyaktighet for sivile enheter er omlag 5–10 meter, men forbedringer oppnås gjennom augmentering og bruk av flere GNSS-konstellasjoner som GPS, GLONASS og Galileo.

For ruteveiledning kreves oppdaterte kartdata og algoritmer som finner optimale ruter basert på kriterier som korteste distanse, raskeste tid eller lavt drivstofforbruk. Mange systemer bruker sanntids trafikkdata og hendelseskilder, noe som justerer ruten underveis. Avanserte løsninger tilbyr offline kart og frakoblet bruk.

Bruksområder inkluderer bilnavigasjon, fotgjengernavigasjon og sykkelnavigasjon, samt spesialiserte anvendelser i luftfart og sjøfart hvor presisjon og redundans er viktig. Integrering med andre sensorer og telekommunikasjonsdata forbedrer pålitelighet og funksjonalitet.

Begrensninger inkluderer redusert nøyaktighet i tett bygningsmiljøer, skogkledde områder og under dårlige værforhold, samt risiko for signalforstyrrelser, jamming og spoofing. Personvern og datasikkerhet er relevante temaer ved innsamling og lagring av posisjonsdata. Batteribruk og enhetsytelse kan også påvirke brukeropplevelsen.

Historisk sett ble GPS utviklet av det amerikanske forsvaret og gjort tilgjengelig for sivilt bruk gradvis fra midten av 1990-årene, med full offentlighet på begynnelsen av 2000-tallet etter at Selective Availability ble opphevet. Moderne GPSnavigasjon utnytter ofte flere GNSS-systemer og detaljerte kartdata for bedre dekning og redundans.