GIblødning

GI-blødning betegner blodtap fra fordøyelsessystemet, fra spiserør til endetarm. Blødningen deles ofte etter lokasjon: øvre GI-blødning (UGIB) oppstår over ligamentet Treitz, mens nedre GI-blødning (LGIB) oppstår distal til dette. En tredje kategori er obskur GI-blødning hvor kilde ikke er identifisert ved første evaluering.

Vanlige tegn er oppkast med blod (hematemese), svart, tjæreaktig avføring (melena) og friskt blod i avføringen (hematochezi). Risikofaktorer og årsaker varierer med lokasjon. UGIB hyppige årsaker inkluderer peptisk ulcus, gastritt, esofagusvaricer og Mallory-Weiss-tear. LGIB kan skyldes divertikulær sykdom, angiodysplasi, inflammatorisk sykdom, polypper eller colorektal cancer.

Evaluering og behandling krever hurtig og systematisk tilnærming. Stabilisering er første prioritet: to etablerte venøse tilganger, væskebehandling og overvåking av vitale tegn. Blodprøver som Hb, Hct, INR og trombocytter bør tas, og pasienten vurderes med hensyn til alvorlighetsgrad og behov for transfusjon (ofte basert på hemodynamikk og Hb-nivå, vanligvis 7–8 g/dL som terskel hos mange pasienter). UGIB-kilder oppdages og behandles vanligvis med endoskopi innen 24 timer; metoder inkluderer clipsing, injeksjon og termisk koagulasjon. LGIB vurderes primært med koloskopi etter forberedelse; CT-angiografi eller angiografi kan påvises ved aktiv blødning hvis endoskopi ikke finner kilde.

Behandling retter seg mot årsaken og kontroll av blødningen. Ved UGIB brukes ofte høydosert PPI-behandling; ved variceblødning gis terlipressin eller oktreotid og antibiotikaprofylakse. Ved vedvarende eller livstruende blødning kan intervensjonsradiologi med embolisering eller kirurgi være nødvendig.

Prognose varierer og påvirkes av årsak, alder og comorbide tilstander; UGIB har høyere mortalitet blant eldre og pasienter med kronisk leversykdom.