Fraktmetode

Fraktmetode, også kalt transportform, betegner måten varer transporteres fra avsender til mottaker. Valget av fraktmetode påvirkes av kostnader, leveringstid, pålitelighet og varetype. De vanligste fraktmetodene er havfrakt, luftfrakt, vegfrakt og jernbanetransport. Mange sendinger bruker multimodale løsninger som kombinerer flere transportformer og intermodal transport, ofte med containere som gjør sammenkoblingen sømløs mellom fartøy, tog og lastebil.

Havfrakt er kostnadseffektivt for store volumer og tunge laster, men har lengre transittider og høyere risiko for vær- eller havforhold. Luftfrakt er rask, men dyr og ofte begrenset av vekt og størrelse samt sikkerhets- og dokumentasjonskrav. Vegfrakt gir fleksibilitet til dør-til-dør-leveranser og kortere reisetider over land, mens jernbanetransport ofte gir et mellomgrunnlag mellom havn og innland med lavere utslipp per tonn-km sammenlignet med vegtransport.

Valg av fraktmetode påvirker miljø, reguleringer og fraktdokumentasjon. Miljøaspekter varierer betydelig, der luftfrakt generelt har høyere karbonavtrykk enn hav- og jernbanetransport. Ved valg av fraktmetode må varetype tilpasses, for eksempel ferskvarer, farlig gods eller verdifulle varer som krever spesialhåndtering og dokumentasjon. Dokumentasjon som faktura, pakkeliste og fraktbrev er vanlig, og innholdet må være i samsvar med gjeldende lovgivning og incoterms-avtale mellom kjøper og selger.

Fraktmetode er dermed en viktig del av logistikkplanlegging og leverandørkjedeeffektivitet, og beslutningen avhenger av en avveining mellom tid, kostnad, risiko og miljøpåvirkning.