Fortrengning

Fortrengning er en psykologisk forsvarsmekanisme der uakseptable tanker, minner eller impulser holdes ubevisst ute av bevisstheten for å redusere angst eller indre konflikt. Det innebærer at personen ikke er bevisst på innholdet, selv om det kan påvirke følelser, atferd eller symptomer.

Begrepet stammer fra psykoanalysen. Freud beskrev fortrengning som et ubevisst forsvar som flytter uønsket materiale bort fra bevisstheten for å beskytte individet mot psykologisk smerte. Dette synet har senere blitt diskutert og videreutviklet av andre psykoanalytiske tenkere, inkludert Anna Freud, som la vekt på mekanismens rolle i barns utvikling og senere voksenliv.

Mekanismer og effekter: Fortrengning gjør at vonde minner ofte ikke er tilgjengelige i bevisstheten, men kan påvirke drømmer, følelsesmessige reaksjoner og atferd. I klinisk praksis knyttes det til traumer og utfordringer med å integrere minner, noe som kan bidra til angst, skyld eller dissosiative reaksjoner og tilsynelatende hukommelsesbrudd i enkelte situasjoner.

Kritikk og moderne syn: Moderne forskning stiller spørsmål ved hvor ofte fortrengning forekommer som en ubevisst prosess, og minner kan være påvirkede eller rekonstruerte av andre krefter. Påstander om repressed memories behandles derfor med forsiktighet, og forklaringer på symptomer bør vurderes ut fra helhetlig klinisk kontekst.

Relaterte begrep: undertrykkelse (suppression), dissosiasjon og andre forsvarsmekanismer.