Forskningsutbytte

Forskningsutbytte betegner den verdien eller virkningen som følger av forskningsaktiviteter. Begrepet brukes særlig i Norge og Norden for å beskrive resultater som kommer samfunnet til gode, og som kan vurderes i forhold til kunnskapsproduksjon, teknologisk utvikling og sosiale effekter. Utbyttet deles ofte inn i outputs, outcomes og impact: Outputs er de konkrete leveransene forskningen produserer, for eksempel vitenskapelige publikasjoner, programvare, åpne datasett, metoder og prototyper. Outcomes refererer til endringer i kapasitet, praksis eller atferd hos aktører som bruker forskningen, for eksempel økt kompetanse, nye samarbeid eller forbedret tjenesteyting. Impact er langsiktige, samfunnsmessige effekter som kan omfatte bedre helse, økt produktivitet, innovasjon eller endringer i offentlig politikk.

Forskningsutbytte kan være vitenskapelig, teknologisk, økonomisk, samfunnsmessig eller kulturelt. Eksempler inkluderer nye helseteknologier, åpne datasett, oppdaterte standarder, lisensierte teknologier, spin-off-selskaper, forskningbasert politikk og økt allmennkunnskap.

Måling av utbytte innebærer både kvantitative indikatorer, som publikasjons- og siteringssummer, antall patenter, lisensinntekter og antall spin-off, og kvalitative vurderinger av policyeffekt, praksisendringer og publikumsforståelse. Utfordringer inkluderer tidsmessige forsinkelser, problemer med å tilskrive effekt til enkeltprosjekter og variasjon mellom fagområder.

Myndigheter og forskningsinstitusjoner legger vekt på utbytte i evaluerings- og finansieringsprosesser, og fremmer dermed tiltak som kunnskapsoverføring, samarbeid mellom akademia og næringsliv, åpen tilgang til resultater og involvering av relevante interessenter.