Formatstandarder

Formatstandarder, eller standarder for fil- og dataformater, er formelle spesifikasjoner som bestemmer hvordan informasjon er strukturert, kodet og presentert i en fil eller en datastrøm. Hensikten er å sikre interoperabilitet mellom ulike systemer og programvare ved at de følger felles regler for innhold, syntaks og tolkning.

De dekker ulike områder, som dokumenter, bilder, lyd og video, datautveksling og metadata. Eksempler på velkjente formatstandarder inkluderer PDF for dokumenter, JPEG og PNG for bilder, HTML og XML for strukturerte data, JSON for datautveksling og ZIP som emballasje/komprimering. Noen av disse standardene utvikles av internasjonale organer som ISO/IEC, W3C, ECMA og IETF.

Kjerneinnholdet i en formatstandard omfatter syntaks (hva som er tillatt), semantikk (meningen bak innholdet) og kodingsformer (hvordan data er representert). Mange standarder inkluderer konformitetskrav, profiler som begrenser bruken til bestemte bruksområder, samt mekanismer for versjonskontroll og referansedokumenter.

Organisasjoner og prosesser: utviklingen skjer ofte i arbeidsgrupper innen ISO/IEC, W3C, IETF, ITU, IEEE eller ECMA. Publisering skjer vanligvis etter offentlig høring og evaluering, og standarden forvaltes videre gjennom vedlikehold, revisjoner og eventuelle errata.

Fordeler med formatstandarder inkluderer interoperabilitet, gjenbruk av verktøy og langsiktig tilgjengelighet av data. Utfordringer inkluderer evolusjon og bakoverkompatibilitet, lisens- og tillatelsesvilkår samt behov for robuste konformitetstester og referanseimplementasjoner.

I praksis bør organisasjoner identifisere behov, velge relevante standarder og bruke profiler ved behov, gjennomføre konformitetstesting og validering, og sørge for god dokumentasjon og forvaltning for varig tilgang til data.