Flytbalanse

Flytbalanse er et grunnleggende prinsipp i fluidmekanikk som beskriver forholdet mellom oppdrift og vekt hos et legeme som flyter eller er delvis nedsenket i en væske. Ved likevekt er oppdriftskraften lik legemets vekt. Oppdriften avhenger av mengden av legemet som er nedsenket og av væskens tetthet, mens vekten avhenger av legemets masse og tyngde.

Når legemets tyngdepunkt (CG) og oppdriftsmidtpunkt (CB) ikke ligger i samme vertikale linje, oppstår et moment som får legemet til å rette seg opp eller vri seg. Ved helling forskyves CB og metacenteret (M); den metacentriske høyden GM måler avstanden mellom CG og M. For stabil flyt er GM positiv; hvis CG ligger over M, er posisjonen ustabil, og legemet vil tippe over. Flytbalansen påvirkes også av form, maks dybde og lastfordeling.

Anvendelser av flytbalanse finner man i skip og båter, undervannsfarkoster, flytende plattformer og livbåter. God flytbalanse er avgjørende for manøvrerbarhet og sikkerhet under bølger, vind og lastendringer. I praksis måles og beregnes flytbalanse gjennom Archimedes’ prinsipp og hydrostatikk, og ballast eller lastfordeling brukes for å opprettholde ønsket stabilitet. Designere justerer skrogform, ballasttanker og lastposisjoner for å oppnå ønsket GM og dermed ønsket stabilitet i ulike forhold.

Se gjerne nærmere på Archimedes’ prinsipp, tyngdepunkt, oppdriftsmidpunkt og metasenter for å forstå hvordan flytbalanse påvirker stabilitet i væsker.