Fjernkontroller

En fjernkontroll er en håndholdt enhet som brukes til å betjene elektroniske enheter fra avstand ved å sende kodede signaler til en mottaker i enheten.

Fjernkontroller ble utviklet på 1950-tallet. De første kommersielle fjernkontrollene var ultrasoniske systemer, som Zenith Space Command fra midten av 1950-årene. På 1980-tallet ble infrarød (IR) signaling standard, og senere har radiobølger (RF), Bluetooth og Wi‑Fi blitt tatt i bruk for å tillate kontroll gjennom vegger og i smarte hjem. Moderne fjernkontroller inkluderer også universelle fjernkontroller og kontroll via smarttelefoner eller stemmestyring.

Teknologi og prosessering: En fjernkontroll består av en sender koblet til en mikrokontroller og batteri. Den sender kodede signaler via IR eller RF; IR krever siktlinje, mens RF, Bluetooth og Wi‑Fi kan fungere gjennom hindringer. Vanlige IR-protokoller inkluderer NEC, RC‑5 og SIRC, men mange produsenter bruker proprietære eller flerprotokoll-moduser. Noen fjernkontroller støtter makroer og opplæring (learning) for å kopiere knappekommandoer.

Bruksområder og funksjonalitet: Fjernkontroller brukes vanligvis til TV-er, video- og lydutstyr, set-top-bokser, spillkonsoller og klimaanlegg. Universelle fjernkontroller kan styre flere enheter. Moderne kontrollere og apper kan også tilby stemmestyring, berøringsgrensesnitt, eller integrasjon med smarthjem-plattformer. Mange enheter leveres med innebygde apper som lar deg kontrollere dem gjennom en mobil enhet over trådløs forbindelse.

Design og utvikling: Fjernkontroller er ofte små og lette, med knappede grensesnitt, lang levetid og lavt strømforbruk. Nye modeller fokuserer på gjenbruk og miljøhensyn, og tilbyr oppladbare batterier, USB-lading og støtte for flere protokoller i enheten. Sentrale temaer i utviklingen er brukervennlighet, tilgjengelighet og kompatibilitet i flersensoriske smarthjemmiljøer.