Fettsyrekjeder

Fettsyrekjeder er de lange hydrokarbonkjedene som utgjør fettsyrer. Hvert fettsyre består av en kjede av karbonatomer med en karboksylgruppe (-COOH) i den ene enden. I biologiske lipider ligger fettsyrekjedene ofte som komponenter i triglycerider og fosfolipider. Antallet karbonatomer er vanligvis et partall og varierer fra omtrent 14 til 22, med lange kjeder som ofte brukes som energilagre eller byggesteiner i membraner.

Metning og dobbeltbinding: Mettede fettsyrekjeder har bare enkelbindinger mellom karbonatomene; umettede har en eller flere dobbeltbindinger. Dobbeltbindingene er ofte cis i naturen; transfetter forekommer i enkelte bearbeidede produkter. Kjedelengder inndeles ofte i korte (<6), mellomlange (6–12), lange (13–18) og svært lange (>18) karboner. Omega-klassifisering beskriver plasseringen av første dobbeltbinding i forhold til metylenden, for eksempel omega-3 og omega-6 fettsyrer.

Biologisk rolle: Fettsyrekjeder inngår i triglyserider som energilager i fettvev og i fosfolipider som utgjør cellemembraner. Gjennom beta-oksidasjon i mitokondrier brytes kjedene ned til acetyl-CoA for energiproduksjon. Essensielle fettsyrer som linolsyre (omega-6) og alfa-linolensyre (omega-3) må tilføres med kosten fordi kroppen ikke kan syntetisere dem.

Kilder og eksempler: Vanlige fettsyrer inkluderer palmitinsyre (C16:0), stearinsyre (C18:0), oljesyre (C18:1, ofte cis), linolsyre (C18:2) og alfa-linolensyre (C18:3). Fettsyrekjeder forekommer i animalske fettstoffer, planteoljer og i mange organismer; sammensetningen påvirker smeltepunkt, fluiditet og helseeffekter av fett.