Feilkontroll

Feilkontroll er et sett metoder for å avdekke og/eller rette feil som oppstår når data blir lagret eller overført. Hensikten er å bevare integriteten til informasjonen til tross for støy, forstyrrelser eller bitfeil. Feilkontroll deles ofte inn i feildeteksjon, som oppdager feil, og feilkorreksjon, som enten retter dem eller håndterer dem i etterkant.

Feildeteksjon bruker blant annet paritetsbiter, checksums og CRC (cyclic redundancy check). Paritet gir enkel oppdagelse av enkelte feil; checksums og CRC gir større sannsynlighet for å oppdage feil i større blokker. Noen koder, som Hamming-koder, kan både oppdage og rette enkelte feil i dataene.

Feilkorreksjon omfatter forward error correction (FEC), som legger til redundant informasjon slik at mottakeren kan rette feil uten å be om ny sending. Eksempler er Reed-Solomon-koder, LDPC- og turbo-koder. I tillegg brukes ARQ-teknikker i protokoller med tilbakemelding: hvis en feil oppdages, sendes dataene på nytt. Vanlige mekanismer inkluderer Stop-and-Wait og vindu-/sliding window-protokoller, slik som TCP i datanettverk.

Praktiske anvendelser omfatter datanettverk og trådløs kommunikasjon, satellittkanaler og lagringssystemer som ECC-minne og RAID-paritet. Feilkontroll innebærer en avveining mellom pålitelighet, overhead og latens; mer feilkorreksjon og retransmisjon gir høyere pålitelighet, men større overhead og forsinkelse. Valg av metode avhenger av krav til ytelse og kostnader.