satellittkanaler

Satellittkanaler er TV-kanaler som sendes via kommunikasjons-satellitter i bane rundt jorden. Gjennom geostasjonære satellitter kan signalene nå store geografiske områder, ofte hele kontinenter eller landdekkende regioner. Sendingen foregår ved at en oppsende stasjon laster opp programinnhold til satellitten, som deretter videresender signalet ned til mottakerne på jordens overflate via parabolantenner og LNB-er.

Teknisk sett bruker satellittsendinger digital modulering og komprimering, typisk DVB-S eller DVB-S2 og MPEG-2 eller MPEG-4. Signalet sendes i Ku- eller C-bånd, avhengig av region og operatør. Transponondere i satellitten gir plass til flere kanaler i hvert bånd. For å få tilgang til innholdet må mottakeren være utstyrt med kortleser eller CAM-modul for kryptert TV.

Direkte-til-hjemmet-distribusjon (DTH) er vanlig: abonnenter installerer en parabolantenne og en mottaker for å få tilgang til utvalgte kanaler. Noen kanaler er fritt tilgjengelige (free-to-air), mens andre er kryptert og krever abonnement med Conditional Access-system (CAS).

Store kommersielle operatører inkluderer SES, Intelsat, Eutelsat og Telesat, som tilbyr kapasitet til TV-distributører og plattformer over hele verden. Hver satellitt har et dekningsområde (footprint) som beskriver hvilke geografiske områder signalet når.

Trender i sektoren inkluderer økt digitalisering og bruk av DVB-S2 og DVB-S2X, høyere oppløsning som HD og 4K, samt integrasjon med bredbånd og strømmetjenester. Satellitt fortsetter å være viktig i områder uten stabil infrastruktur, i maritim og luftfart, og som en del av hybride løsninger der kabel eller fiber ikke dekker behovene. Økende konkurranse fra lavbane-satellitter endrer landskapet for kringkasting og distribusjon.