EØSrettslige

EØSrettslige er et norsk uttrykk som refererer til spørsmål og materiell knyttet til EØS-retten, det vil si den rettsordenen som følger av EØS-avtalen og den sekundære EØS-lovgivningen som er implementert i medlemsstatene. Begrepet dekker hvordan EØS-lovgivningen tolkes og anvendes innen nasjonal rett, og hvordan den står i forhold til nasjonale grunnlover og framgangsmåter i rettssystemet.

Området omfatter regler som gjelder EØS-innretteselsens indre marked og områder der EØS-avtalen er anvendt, blant annet fritak for grensehindringer for varer og tjenester, fri veg for personer og kapital, konkurranseregler og statsstøtte, offentlige anskaffelser samt miljø-, forbruker- og sosialrett. Direkte virkende forskrifter og direktiver som må transponeres er sentrale deler av EØS-rettslige spørsmål. Statenes myndigheter og domstoler skal anvende rettsgrunnlagene slik at rettighetene som følger av EØS-lovgivningen kommer til uttrykk i nasjonal rett.

Institusjoner knyttet til EØS-rettslige spørsmål inkluderer EFTA Surveillance Authority (ESA) og EFTA-domstolen, som fører tilsyn med og avgjør tvister om gjennomføring av EØS-retten i EFTA-statene. Den europeiske unionens domstol (ECJ) påvirker også EØS-rettslig praksis gjennom EØS-avtalen, og mange domsavklaringer blir reflektert i nasjonale rettsakter. I Norge og andre EØS-statene blir EØS-rett ofte integrert i nasjonale regler gjennom lovgivning og administrativ praksis, og konflikter løses i lys av EØS-forpliktelsene gjennom domstolsprosesser og administrative klageordninger.

EØS-rettslige spørsmål preger kontinuerlig tilpasning av norsk og regional regelverk, rettspraksis og praksis i offentlige myndigheter, i takt med utviklingen i EØS-området og EU-lovilandskapet.