Etterforskning

Etterforskning er en betegnelse for den delen av rettsvesenet som samler inn og vurderer fakta for å avklare om det har skjedd en straffbar handling, og hvem som eventuelt kan være ansvarlig. I Norge er etterforskningen en sentral del av kriminalprosessen og drives i hovedsak av politiet under påtalemyndighetens ledelse. I praksis kan etterforskningen også omfatte sivile eller administrative forhold der relevante myndigheter samordner innsats.

Det juridiske rammeverket for etterforskningene er fastsatt i straffeprosessloven og tilknyttede regler. Dette regulerer hvordan en etterforskning initiert, hvilke tiltak som kan benyttes, og hvilke rettigheter de involverte har. Tiltak kan omfatte avhør av vitner og miktuøse avhør av mistenkte, innhenting av bevis, ransaking med domstolsgodkjenning, tekniske avlyttinger og beslag, samt innhenting av dokumentasjon. Rettssikkerhet og personvern er grunnleggende prinsipper i prosessen, og påtalemyndigheten har ansvar for å vurdere bevisenes holdbarhet og nødvendigheten av tiltak.

Etterforskningsforløpet starter ofte med en initial vurdering av fakta, etterfulgt av en mer systematisk innsamling av bevis og samarbeid mellom politiet og påtalemyndigheten. Avgjørelsen om tiltale eller avslutning av saken tragges basert på bevisene. Resultatet kan være rettsforfølgelse, beslutning om henleggelse eller henholdsvis nedleggelse av saken. Det finnes også spesialiserte enheter, som Økokrim for økonomisk kriminalitet, og internasjonal etterforskning via samarbeid med andre land og organisasjoner.