rettsforfølgelse

Rettssforfølgelse er den offentlige prosessen der staten påtaler og prøver personer som er mistenkt for straffbare handlinger. Den hører under straffeprosessen og er basert på straffeloven og tilhørende regler. I Norge er rettsforfølgelse normalt offentlig; siktede anses som uskyldige inntil bevisene fører til en dom.

Hovedaktørene er påtalemyndigheten og politiet; politiet innleder og gjennomfører etterforskningen, samler bevis og forelegger sakene for påtalemyndigheten, som beslutter om tiltale. Påtalemyndigheten består av statsadvokater og andre offentlige påtalemyndighetsenheter. Når tiltale skjer, legges sakens faktum og bevis til grunn i retten.

Prosessen består av etterforskning, beslutning om tiltale eller henleggelse, og deretter straffesak i domstol. Hovedforhandlinger foregår som regel i tingretten, og som oftest ledsages av advokat for siktede. Beviskravet er at skyld må kunne bevises utover rimelig tvil. Rettssikkerhetstiltakene ivaretar den tiltaltes rett til forsvar, partsinnlegg og rett til å høre bevis.

Utfallet av rettsforfølgelse kan være frifinnelse eller dom med straff. Ved dom kan det ilegges fengsel, samfunnsstraff, betingede dommer eller bøter, avhengig av lovbruddets art og alvorlighetsgrad. Det er også regler for anke til høyere rettsinstanser.