Ekstirpasjon

Ekstirpasjon er den lokale utryddelsen eller fjerningen av en art i et bestemt geografisk område, uten at arten nødvendigvis er utryddet i hele sitt utbredelsesområde. Begrepet brukes i økologi og bevaringsbiologi for å beskrive tap av en art i et avgrenset område, selv om arten finnes andre steder. Ordet kommer fra latin extirpatus, som betyr å rote ut eller fjerne helt; i noen kilder brukes også formen ekstirpasjon eller ekstirpasjon.

Årsaker inkluderer habitatødeleggelse og -fragmentering, overutnyttelse av arter, innføring av invasive arter, sykdom, klimaendringer og andre endringer i økosystemene forårsaket av menneskelig aktivitet eller naturlige prosesser. Fordi ekstirpasjon er geografisk begrenset, kan arten fortsatt være sikker i andre deler av sitt utbredelsesområde.

Konsekvenser av ekstirpasjon kan være betydelige for lokalt økosystem: endringer i næringsnett, konkurranseforhold og ofte trofiske kaskader. Bevarings- og forvaltningsstrategier inkluderer habitatvern og restaurering, bærekraftig forvaltning, overvåking av bestander, bekjempelse av invasive arter, og i noen tilfeller avl i fangenskap og gjeninnføring i området der arten tidligere var utbredt.

Eksempler finnes i mange økosystemer. I Nord-Amerika ble gråulv utryddet fra store deler av det kontinentale området i begynnelsen av 1900-tallet, og har senere blitt gjeninnført i enkelte områder etter bevaringsinnsats. Lokale fiskearter i innsjøer og elver har også blitt ekstirpert i enkelte vannsystemer.

Se også: ekstirpasjon, utryddelse, lokal utryddelse, bevaringsbiologi.