Eksternalitet

Eksternalitet (ekstern effekt) er en konsekvens av en persons eller et selskaps handlinger som påvirker andre, uten at prisen for disse effektene blir tatt med i regnestykket. Eksternaliteter kan være positive eller negative og kan oppstå i både produksjon og konsum.

Positive eksternaliteteter gir gevinster til tredjeparter. Eksempler er utdanning og vaksinering, som øker samfunnets kunnskapsnivå og helse, eller forskning og utvikling som sprer ny kunnskap og teknologi utover den opprinnelige aktørens nytte. Negative eksternaliteteter representerer kostnader eller ulemper for andre, som forurensning fra en fabrikk, støy, eller overbelastning av felles goder som veier og miljø.

Fordi eksternaliteter ikke innprises i markedet, kan markedsutfall være ineffektive fra samfunnets synspunkt. Negative eksternaliteteter fører ofte til overproduksjon eller overforbruk i forhold til samfunnsoptimal nivå, mens positive eksternaliteteter kan føre til underproduksjon eller underforbruk.

Policytiltak for å internalisere eksternalitetene inkluderer ulike verktøy. Pigou-lignende løsninger som skatt eller subsidier forsøker å gjøre den enkelte aktøren ansvarlig for de totale kostnadene eller gevinstene. Regulering eller normer kan begrense skadevirkningene, mens markedsløse instrumenter som utslippshandel eller tildeling av eiendomsrettigheter kan stimulere forhandlinger mellom parter (Coase-teoremet). Offentlige investeringer i utdanning, helse og forskning kan også internalisere positive eksternaliteteter. Måling av eksternaliteter er ofte utfordrende, fordi verdien av indirekte effekter og langsiktige konsekvenser ikke alltid er lett å tallfeste.