eksternalitetene

Eksternalitetene refererer til kostnader eller fordeler ved en transaksjon som rammer tredjeparter som ikke er direkte involvert i avtalen. De påvirker samfunnets totale velferd fordi prisen som ellers skulle gjenspeile private kostnader eller fordeler ikke fullt ut tar hensyn til disse effektive konsekvensene. Dette kan føre til at økonomiske beslutninger gir mindre eller mer enn samfunnsnyttig ressursbruk.

Eksternalitetene deles vanligvis inn i negative og positive. Negative eksternalitetene påfører tredjeparter kostnader, for eksempel forurensning fra produksjon, støy eller trafikkbelastning. Positive eksternaliteter innebærer ubetalte fordeler for samfunnet, slik som vaksinasjon, utdanning, teknologisk forskning og utvikling, eller ryddig grønn infrastruktur som gir fordeler utover den direkte parten.

Siden private aktører ofte ikke internaliserer disse effektene, kan markedet feile ved at produksjon eller konsum blir for høyt eller for lavt i forhold til samfunnsoptimal nivå. Sosial kostnad eller nytte kan være større enn den private vurderingen, noe som blant annet gir dødelav i velferd og tapt vekst.

Løsninger fokuserer på å internalisere eksternalitetene. Dette kan gjøres med pigouvianske avgifter eller subsidier som korrigerer prisene, reguleringer og standarder, eller gjennom tildeling av eiendomsrettigheter slik at berørte parter kan forhandle via Coase-teoremet, forutsatt lave transaksjonskostnader. Myndigheter bruker ofte en blanding av disse verktøyene og vurderer kostnader, nytte og distributive effekter.