Egenskapspredikasjoner

Egenskapspredikasjoner er en type predikasjon der et subjekt tilordnes en egenskap eller kvalitet. I filosofi, språkfilosofi og logikk beskriver man predikasjon som forbindelsen mellom et term som refererer til et objekt og et predikat som betegner en egenskap eller tilstand objekter kan ha. En egenskapspredikasjon uttrykker altså at et gitt objekt har en bestemt egenskap.

I formell logikk svarer egenskapspredikasjoner til unarypredikater. Hvis P er en egenskap, og x er et objekt, så sier man at P(x) er sant når x har egenskapen P. En vanlig måte å uttrykke dette i naturlig språk er med kopulaverb eller predikativt uttrykk, for eksempel «Katten er svart» eller «Bilen er rask». Slike setninger predikerer egenskapen til subjektet. Noter at språk også kan uttrykke egenskaper gjennom adjektiv eller nominale predikater, og det finnes forskjeller mellom predikasjon som beskriver egenskaper og andre typer predikasjon, som forhold mellom objekter eller hendelser.

Bruksområde og betydning: Begrepet brukes til å analysere mening i setninger og til å skille mellom ulike måter egenskaper kan uttrykkes grammatisk og semantisk. Det er sentralt i semantikk, lingvistisk nominologi og logisk teori når man modellerer hvordan språk tilkjenner egenskaper til objekter. Relaterte begreper inkluderer egenskapsuttrykk, predikatsfunksjoner og kopulauttrykk.

Oppsummert beskriver egenskapspredikasjoner hvordan og når et subjekt tilskrives en bestemt egenskap, enten i dagligtale eller i formell logikk.