predikasjon

Predikasjon er betegnelsen for forholdet der en egenskap, tilstand eller relasjon tilskrives et subjekt. Begrepet brukes både i grammatikk og i logikk for å beskrive hvordan et predikat knytter seg til et tema eller et individ.

I lingvistikk består predikatet vanligvis av et verb og eventuelle tillegg eller komplementer, mens subjektet er den enheten predikasjonen gjelder. Eksempel: «Katten sover.» Her er «sover» predikatet og «katten» subjektet. I setninger som «Katten er snill» er «er snill» predikatet, ofte uttrykt med copulaen å være.

I logikk refererer predikasjon til anvendelsen av et predikat P på et eller flere objekter S. I en klassisk setning som «Alle mennesker er dødelige», er «mennesker» subjektet og «dødelige» predikatet; kvantifikatoren «Alle» binder predikasjonen til mengden av subjekter.

Språklig variasjon påvirker hvordan predikasjon uttrykkes. Noen språk bruker en copula for å koble subjekt og predikat, mens andre språk lar predikatet bestå av bare et verb eller et adjektiv uten en separat kopula.

Predikasjon er en sentral komponent i syntaktisk og semantisk analyse, i språktypologi, og i ulike anvendelser som naturlig språkbehandling og logisk formalisme.