Eddystrømme

Eddystrømme, eller eddy currents på engelsk, er sirkulerende elektriske strømmer som dannes i ledende materialer når de utsettes for endrede magnetiske felt. De oppstår når en leder opplever en tidsvarierende magnetisk flux, enten fordi magnetfeltet endrer seg over tid eller fordi lederen beveger seg i forhold til et magnetfelt. Ifølge Faradays induksjonslov og Lenz’ lov flyter de induserte strømningene i lukkede sløyfer og skaper magnetiske felt som motsetter endringen.

Eddystrømmene omfatter energi som går tapt som varme på grunn av lederens motstand. Dette kan bety uønskede effekttap og oppvarming i elektriske enheter som transformatorer, motorer og andre maskiner, og kan også gi magnetisk demping av bevegede deler. Storheten til eddystrømmene avhenger av materialets ledningsevne og permeabilitet, konfigurasjonen av lederen og hastigheten eller frekvensen av fluxforandringen.

Anvendelser og reduksjon: Ingeniører utnytter eddystrømmer i oppvarmingsteknikker som induksjonsoppvarming og induksjonskomfyrer, samt i ikke-destruktiv testing (eddy current testing) for å oppdage overflate- eller nær-såe brudd og for å måle tykkelse. De brukes også i visse bremsesystemer, som eddy current-brems i tog og fornøyelsesparker. For å dempe uønskede eddystrømmer brukes laminert kjerne av metall (tynne lag isolert fra hverandre), spalte- eller segmenterte kjerner, materialer med høy motstand, og skjerming eller ferritter ved høye frekvenser for å begrense strømmenes utbredelse.

---