induksjonslov

Induksjonsloven, også kjent som loven om elektromagnetisk induksjon, beskriver hvordan en elektromotorisk kraft (EMF) oppstår i en lukket leder eller i en krets som svar på en tidsendring av magnetisk flux gjennom flaten som avgrenses av lederen, eller på grunn av bevegelse i et magnetfelt. Loven viser sammenhengen mellom strøm, spenning og magnetiske felt i elektriske maskiner og kretser.

I integral form sier Faradays lov at EMF rundt en lukket bane C er lik den negative tidsderivert av den magnetiske fluxen gjennom en overflate S som har C som grense: ∮_C E · dl = - dΦ_B/dt, der Φ_B = ∬_S B · dA. Den negative tecknet følger av Lenz’ lov og betyr at den indukserte EMF-en virker for å motvirke endringen i fluxen.

I differensial form uttrykkes det som ∇ × E = - ∂B/∂t, som er en del av Maxwell’s ligninger. Induksjon kan derfor skje ved en tidsvariasjon i B-feltet (for eksempel i transformatorer eller AC-kretser) eller ved bevegelse av en leder i et magnetfelt, som gir motjonell EMF via v × B.

Historisk ble loven oppdaget av Michael Faraday i begynnelsen av 1830-årene og utgjør en av grunnpilarene i elektromagnetismen. Praktiske anvendelser inkluderer elektriske generatorer, transformatorer og induksjonsmaskiner, i tillegg til prinsipper bak mange sensorer og målemetoder i elektriske systemer. Induksjonsloven kobler derfor elektrisitet og magnetisme på en fundamentalt måte og er sentral i både teoretisk og teknologisk sammenheng.