EBVinfeksjon

EBVinfeksjon, eller infeksjon med Epstein-Barr-viruset, er en svært vanlig virusinfeksjon forårsaket av et herpesvirus (EBV). Smittespredning skjer primært via saliva, men kan også skje ved blodoverføring og ved organtransplantasjon. De fleste blir seropositive i barnealder eller ungdomsårene; forekomsten varierer mellom populasjoner.

EBV infiserer B-celler gjennom CD21 og har en latent livssyklus. Kliniske manifestasjoner varierer med alderen: små barn er ofte asymptomatiske; tenåringer og unge voksne får ofte infectious mononucleosis med feber, sår hals, hovne lymfeknuter og miltforstørrelse, ofte ledsaget av tretthet.

Diagnose baseres ofte på klinikk og blodprøver. Leukozytose med atypiske lymfocytter og mild forhøyede leverenzymer er vanlig. Heterofile antistoffer (Monospot/Paul-Bunnell) kan være positive ved mononukleose, men kan være negative tidlig. EBV-spesifikke tester viser VCA-IgM, VCA-IgG og EBNA IgG; ved behov brukes PCR for EBV-DNA.

Behandling er støttende: hvile, tilstrekkelig væske og smertelindring. Ingen antivirale behandling har vist tydelig effekt. Ved betydelig luftveisobstruksjon eller tonsillær hypertrofi kan kortikosteroider vurderes. Håndter miltforstørrelse ved å unngå kontaktsport og tung fysisk aktivitet til milten har redusert.

Prognose er vanligvis god; de fleste barn blir friske uten varige følger. Komplikasjoner er sjeldne men kan inkludere splenomegali med risiko for ruptur, hepatitt eller nevrologiske komplikasjoner; i immunsupprimerte kan EBV føre til PTLD. Det finnes ingen godkjent vaksine; forebygging innebærer redusert spyttutveksling og god håndhygiene.