EØSEUmedlemskap

EØS-medlemskap refererer vanligvis til tilknytningen landet har gjennom EØS-avtalen (Det europeiskeøkonomiske området), som gir delvis deltakelse i EUs indre marked uten full EU-medlemskap. EU-medlemskap betyr derimot full politisk og juridisk integrasjon i Den europeiske union, inkludert medlemskap i EU-institusjonene og full anvendelse av unionens acquis.

EØS-medlemskap består i praksis av tre EFTA-statene Norge, Island og Liechtenstein. Disse landene deltar i den indre markeden via EØS-avtalen, som åpner for fri bevegelighet av varer, tjenester, personer og kapital. De implementerer et betydelig utvalg av EU-lovgivningen som er knyttet til det indre markedet, men unntar seg ofte landbruks- og fiskerisektoren (som ligger under andre rammer). EØS-landene følger også regler om konkurranse, statsstøtte, miljø, forbrukerbeskyttelse og forskning, og de deltar i EØS-samarbeidet gjennom EØS-rådet og EFTA-surveillansen.

EU-medlemskap innebærer derimot full integrasjon i EU-systemet: medlemslandene deltar i EU-institusjonene (EU-parlamentet, Rådet og Kommisjonen), gjennomfører hele acquis, og deltar i felles politikk som jordbruk, fiskeri, utenrikspolitikk og valuta (hvis landet vedtar euro). Medlemskap innebærer også budsjettbidrag til EU og avgjørelse i felles regelverk som gjelder hele unionen.

Praktisk betydning er at EØS-medlemmer får omfattende markedstilgang uten å være EU-medlemmer, mens full EU-medlemskap innebærer politisk og juridisk fullstendig integrasjon. Switzerland har ikke EØS-medlemskap og følger andre bilateralordninger; Storbritannia forlot EU i 2020.