Dupliseringer

Dupliseringer er fenomener hvor en enhet kopieres slik at to eller flere identiske eller like kopier eksisterer samtidig. Begrepet brukes i flere fagfelt, blant annet biologi, informatikk og lingvistikk, og beskriver både naturlige og teknologiske prosesser.

I biologi refererer duplikasjoner vanligvis til kopier av DNA-sekvenser. Dette kan være små segmenter eller hele kromosomer, og gjelder både enkeltgener og større genomiske regioner. Duplikasjoner oppstår gjennom mekanismer som ujevnt crossing-over under meiosen, replikasjonsfeil eller aktivitet av transposoner. De kan vedvare i populasjoner og bidra til genetisk variasjon og evolusjon.

Konsekvensene av duplikasjoner er mangfoldige. Som kilde til genetisk materiale kan duplikasjoner gi ny funksjon (neofunksjonalisering) eller delvis funksjonsdeling mellom kopier (subfunksjonalisering). Dosiseffekter kan også være skadelige og være assosiert med visse sykdommer; et ofte nevnt menneskelig eksempel er duplikasjon av PMP22-genet, assosiert med Charcot-Marie-Tooth-sykdom type 1A.

Påvisning skjer med genetiske teknikker som CNV-analyse, array-CGH og helgenomsekvensering, ofte ved sammenligning av genomer mellom individer eller arter for å identifisere ekstra kopier eller duplikerte regioner.

I andre felt brukes termen også i datahåndtering og språk. I informatikk betegner duplisering lagret data som finnes i flere steder, og deduplicering reduserer lagringsbruk ved å fjerne overflødig kopi. I lingvistikk kalles reduplikasjon en prosess der hele eller deler av et ord gjentas for å uttrykke intensitet, repetisjon eller pluralitet.