reduplikasjon

Reduplikasjon er en språklig prosess der en enhet—et fonem, en stavelse eller et ord—gjentas helt eller delvis for å danne et nytt ord eller en grammatisk form. Prosessen forekommer i mange språk og kan være produktiv eller være en fastlagt del av faste uttrykk.

To hovedtyper eksisterer: full reduplikasjon og delvis reduplikasjon. Full reduplikasjon gjentar hele enheten, som i engelske uttrykk som bye-bye, go-go og so-so, eller i barns språk mamma og pappa. Delvis reduplikasjon gjentar bare en del av enheten eller innebærer fonetiske endringer og brukes for å modifisere betydning eller nyanse i enkelte språk.

Funksjoner: reduplikasjon kan gi emfase eller intensivering, indikere gjentakelse eller iterasjon, eller bære grammatisk betydning som flertall, distributiv betydning eller habitual handling i visse språk. I språk som indonesisk og malay er reduplikasjon et vanlig virkemiddel for å uttrykke plural eller distributiv betydning, slik som orang-orang eller rumah-rumah.

Kunnskap om reduplikasjon spiller en viktig rolle innen språktypologi og lingvistisk forskning. Studier av reduplikasjon bidrar til forståelsen av hvordan språk former ord og setninger gjennom lydmønstre og morfemer, og viser hvordan repetisjon kan fungere som et produktivt verktøy i språklig struktur og betydning.