Drivstoffkomponenter

Drivstoffkomponenter er de kjemiske stoffene som inngår i drivstoff og som gir energi, ytelse og oppførsel ved lagring og forbrenning. De består hovedsakelig av hydrokarboner hentet fra råolje, men kan også inneholde oksygenholdige forbindelser og ulike tilsetningsstoffer for å forbedre egenskaper og redusere utslipp.

Basekomponenter i drivstoff varierer etter type. Bensin består av lette hydrokarboner, ofte i området C4–C12, inkludert parafiner, sykloalkaner og aromater. Diesel består av lengre hydrokarboner, typisk opp til C20 og mer, med høyere andeler aromater og forgrenede kjeder. Avanserte flydrivstoff (som Jet A-1) har også spesifikke forbindelser og kravet til viskositet og kjøleegenskaper.

Oksygenholdige drivstoff og biodrivstoff inngår i variasjoner og reduksjon av utslipp. Eksempler inkluderer etanol, MTBE og ETBE i bensin, samt biodiesel (FAME) og hydrogenerte vegetabilske oljer (HVO). Oksygeninnholdet i disse bidrar til fullstendig forbrenning og reduserte kloakkemissioner, men kan påvirke lagring og forbindelser med materialer.

Tilsetningsstoffer utgjør ofte en mindre andel, men har stor effekt. Dette inkluderer depositkontrolladditiver, anti-oksidanter, korrosjons- og antislitasjoadditiver, pour-point depressants, og i diesel tilfeller cetanforbedrere og smøremiddeltilsetninger.

Kvalitetskrav og tester reguleres av nasjonale og internasjonale standarder. For eksempel må drivstoff vurderes for oksygeninnhold, svovelinnhold, vanninnhold, viskositet, flammepunkt og oktan- eller cetantall. Avvik kan påvirke motorbeskyttelse, effektivitet og utslipp.