Doseringsintervaller

Doseringsintervaller refererer til tiden mellom påfølgende doser av et legemiddel. Intervallene er som regel uttrykt i timer eller dager og velges for å opprettholde plasmakonsentrasjonen innenfor det terapeutiske vinduet, slik at behandlingen er effektiv og sikker.

Valg av doseringsintervall bygger på legemidlets farmakokinetikk, særlig halveringstid (t1/2), samt absorpsjon, distribusjon og eliminasjon. Målet er ofte å oppnå eller opprettholde steady state innenfor et ønsket nivå. For mange legemidler tilsvarer intervaller omtrent en halv livstid, men enkelte behov kan kreve kortere eller lengre intervaller for å unngå store svingninger mellom topp- og bunndoser.

Flere faktorer påvirker intervallene. Legemidlets egenskaper (halveringstid, peak- og trough-konsentrasjon), formulering og administrasjonsvei, indikasjon og klinisk scenario spiller en rolle. Pasientfaktorer som alder, nyrefunksjon, leverfunksjon, kroppsvekt og interaksjoner med andre legemidler kan kreve justering. Legemidler med smalt terapeutisk vindu krever ofte nøye overvåking og potensielt terapeutisk legemiddelmonitorering.

Praktiske aspekter inkluderer bruk av lastemengde ved behov for rask effekt, og justering ved nedsatt nyrefunksjon eller leverfunksjon. Eksempler varierer, fra vanlige antibiotika til analgetika og kroniske medisiner. Doseringsintervaller er derfor ofte et resultat av klinisk vurdering og retningslinjer, tilpasset individet og situasjonen.