Domsavsigelser

Domsavsigelser er de skriftlige beslutningene som en domstol avsier etter avslutningen av en sak. De utgjør den formelle dokumentasjonen av domstolens avgjørelse og inneholder både konklusjon og en begrunnelse for hvordan og hvorfor retten kom fram til sitt resultat. En typisk domsavsigelse gir opplysninger om hvilken domstol som har avsagt den, saksnummeret, partene i saken, avsigelsesdatoen og selve dommens konklusjon.

I tillegg følger en rettslig begrunnelse som redegjør for fakta som er lagt til grunn, hvilke rettsregler som er anvendt, og hvordan disse reglene fører til den aktuelle beslutningen. Mange domsavsigelser inneholder også vurderinger av erstatning, sakskostnader og eventuelle pålegg eller vilkår for partene. I noen tilfeller forekommer dissents eller mindretallsuttalelser.

Det finnes ulike typer domsavsigelser. Endelige dommer avgjør saken i sin helhet, mens kjennelser kan være midlertidige eller prosessuelle avgjørelser som ikke nødvendigvis avslutter saken. I straffesaker følger domsavsigelsen normalt en straff eller frifinnelse, mens sivile saker kan omhandle erstatning og kostnader eller andre følger av avgjørelsen.

Offentlighet og tilgang: Domsavsigelser er i praksis offentlige dokumenter og gjøres tilgjengelige gjennom domstolenes arkiver og rettsdata som Lovdata og andre publikasjoner. De har juridisk betydning som bindende for partene og som premiss i rettsutviklingen, og kan i mange tilfeller ankes til neste instans.