Domenelogikken

Domenelogikken, eller domain logic, er den delen av et programsystem som innkapsler og håndhever regler og prosesser som tilhører domenet systemet beskriver. Den modellerer konsepter som entiteter, verdiobjekter, aggregater, domenetjenester og hendelser, og den beskriver hvordan tilstanden i domenet endres over tid. Målet er å uttrykke virksomhetens prosesser på en måte som er konsistent og vedlikeholdbar, og å skille forretningsregler fra brukergrensesnitt og infrastruktur.

Samspelet med arkitektur: Domenelogikk ligger vanligvis i domenelaget i arkitekturmønstre som Domain-Driven Design (DDD). Hensikten er å etablere et rikt domene som uttrykker forretningskonsepter direkte og begrense spredningen av forretningslogikk til andre lag.

Kjerneelementer inkluderer entiteter med identitet, verdiobjekter som er identiske ved verdi, aggregater som definerer konsistensgrenser, domenetjenester for operasjoner som ikke naturlig hører hjemme i en enkelt entitet, fabrikker for komplekse konstruksjoner, og domenebegivenheter for å registrere endringer. Persistens skjer ofte gjennom repositorier som grensesnitt mellom domenemodellen og lagring, slik at domenelogikken forblir ren.

Prinsipper og praksis: En rik domenemodell foretrekker at atferd og regler flyter inn i domeneobjektene i stedet for å havne i anemisk domene-modell. Viktige prinsipper inkluderer innkapsling av tilstand, invariants over grenser mellom aggregater, og bruk av domenebegivenheter for koordinering i distribuerte systemer.

Eksempel: I et netthandelsdomene kan Order-, Customer- og Product-entiteter være sentrale. Prisberegning, rabattlogikk, lagerreserve og flyt av ordrestatus utgjør domenelogikken. Endringer i tilstand genererer domenebegivenheter som kan publiseres til andre lag eller systemer.

Betydning og praksis: Testing av domenelogikken fokuserer på forretningsregler og invariants. En tydelig domenelogikk letter vedlikehold, forbedrer gjenbruk og gir en mer uttrykksfull modell på tvers av applikasjoner.